Dersom du vurderer å ta opp et forbrukslån, er det flere viktige forhold du bør kjenne til før du søker. I denne guiden forklarer vi hva forbrukslån er, hvilke krav som gjelder, hvordan renten fastsettes – og hva du bør tenke på for å unngå unødvendige kostnader.
Et forbrukslån er et lån uten sikkerhet. Det betyr at banken ikke krever pant i bolig, bil eller andre eiendeler for å utstede lånet.
Pengene kan brukes fritt – til oppussing, ferie, bryllup, uforutsette utgifter eller refinansiering av eksisterende gjeld.
Lånerammen varierer mellom banker, men de fleste tilbyr mellom 5 000 og 600 000 kroner for usikrede lån.
Maksimal nedbetalingstid er normalt 5 år, men dersom formålet er refinansiering av eksisterende gjeld, kan løpetiden forlenges til 15 år.
Bankene følger retningslinjer fastsatt av Finanstilsynet, men de kan også stille egne krav. De vanligste kravene er:
Ved vurdering av kundens betalingsevne skal långiver utføre en stresstest ved å legge til grunn det høyeste av 7 prosent rente og en renteøkning på 3 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Dette følger av Utlånsforskriften, som skal sikre at låntakere har økonomisk bæreevne også ved økte renter.
I tillegg skal ikke total gjeld overstige fem ganger søkerens bruttoinntekt. I beregningen av den totale gjeldsmassen er det ikke bare snakk om det aktuelle forbrukslånet – alt skal inkluderes, også boliglån, billån, studielån og kredittrammer.
Et forbrukslån gis uten sikkerhet, og risikoen for långiver er dermed større enn på et boliglån eller billån. Derfor ligger renten ofte høyere enn på lån med pant.
Ifølge Forbrukerrådet blir «kjøp finansiert med forbrukslån … ofte mykje dyrare enn du trur». De anbefaler å tenke seg nøye om før man tar opp et forbrukslån, da det er en relativt kostbar måte å låne penger på.
Eksempel: Låner du 130 000 kr med 12.73 % effektiv rente over 5 år, betaler du totalt rundt 173 382 kr tilbake til banken. Kostnaden blir da 43 382 kroner.
Fordeler:
Ulemper:
Bankene fastsetter renten etter en kredittvurdering som ser på blant annet:
Kort sagt: jo bedre økonomi du har, desto lavere rente får du tilbud om.
Den nominelle renten er den årlige rentesatsen på lånet. I tillegg kommer som regel et etableringsgebyr og et termingebyr som betales sammen med renter og avdrag. Den effektive renten tar hensyn til disse gebyrene og viser hva lånet faktisk koster deg per år.
Som følge av dette vil den effektive renten avhenge av lånebeløpet og nedbetalingstiden.
En god tommelfingerregel er derfor å ikke låne mer enn du må, og å nedbetale så raskt som mulig.
Det er store forskjeller på hvor mye de ulike bankene tar seg betalt for et forbrukslån. Siden renten settes individuelt basert på en kredittvurdering, er det vanskelig å vite hvilken bank som vil gi deg de beste vilkårene på forhånd. Samtidig kan det være tidkrevende å sende inn separate søknader til mange banker.
En praktisk løsning er å bruke en låneformidler – også kalt låneagent eller lånemegler. Disse aktørene tilbyr ikke lån selv, men videresender søknaden din til flere banker de samarbeider med (ofte mellom 15 og 25 banker).
Fordelen er at du kan sammenligne flere tilbud med bare én søknad, og deretter velge det alternativet som gir lavest rente eller best betingelser.
Låneformidlere får provisjon fra bankene de samarbeider med, men tjenesten er gratis og uforpliktende for deg som kunde. Det betyr at du kan innhente flere lånetilbud uten at det påvirker kostnaden på lånet.
Du kan også sammenligne veiledende renter og vilkår hos ulike banker på den uavhengige portalen Finansportalen.no, som drives av Forbrukerrådet.
Et forbrukslån bør brukes med forsiktighet. Selv mindre beløp kan bli kostbare over tid dersom du ikke planlegger godt. Før du søker, bør du tenke nøye gjennom følgende punkter:
Ikke lån mer enn du absolutt trenger. Spør deg selv om formålet er nødvendig, eller om det finnes rimeligere alternativer. Eier du bolig, kan det for eksempel være billigere å låne opp på boligen i stedet. I denne artikkelen har Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen skrevet om andre alternativer du også kan vurdere.
Jo kortere løpetid, jo lavere blir de totale rentekostnadene. Et raskt nedbetalt lån koster langt mindre enn et som løper over mange år.
Har du flere typer gjeld samtidig, for eksempel boliglån, billån og forbrukslån, bør du prioritere å betale ned den dyreste gjelden først.
Lag oversikt over dine inntekter og utgifter før du søker. Bruk gjerne SIFOs referansebudsjett for å beregne hvor mye du faktisk har å rutte med hver måned.
Har du flere smålån eller kredittkort, kan det være lurt å samle alt i ett lån.
Ved å refinansiere får du ofte lavere rente, færre gebyrer og bedre oversikt over økonomien.
I stedet for å for eksempel ta opp et nytt forbrukslån på 100 000 kroner i tillegg til 80 000 kroner i kredittkortgjeld, kan det lønne seg å heller ta opp ett samlet lån på 180 000 kroner. Det nye lånet brukes da til å betale ned den eksisterende gjelden.
På den måten bytter du ut dyr kortsiktig kreditt med et rimeligere lån med lavere rente og klar nedbetalingsplan.
Du må ha fylt minst 18 år, ha fast inntekt og ingen betalingsanmerkninger. Bankene gjør alltid kredittsjekk.
De fleste banker tilbyr mellom 5 000 og 600 000 kroner, avhengig av din betjeningsevne.
Pengene kan brukes til det du ønsker – for eksempel ferie, oppussing, bryllup eller refinansiering av dyr gjeld.
Effektiv rente varierer individuelt. Gjennomsnittet ligger rundt 10–15 %, men kan være lavere eller høyere avhengig av økonomien din og bankens rentenivå.
Maksimal nedbetalingstid er normalt 5 år. Ved refinansiering kan den forlenges til 15 år.
De fleste banker gir svar samme dag, men utbetaling kan ta 1–2 virkedager etter godkjent søknad.
Ønsker du å gå enda mer i dybden på forbrukslån? Her er flere artikler vi har skrevet innen emnet: