På jakt etter et forbrukslån med lav rente? I denne guiden får du vite hva som faktisk avgjør renten du tilbys, hvordan du kan øke sjansen for bedre lånevilkår, og hva du bør se etter når du sammenligner ulike tilbud.
Bankene setter renten på forbrukslån individuelt, basert på en samlet vurdering av inntekt, gjeld og betalingsevne. Du kan likevel påvirke utfallet med noen enkle tiltak. Her er våre 6 beste tips til å få lavest mulig rente på forbrukslån.
Banker vurderer risiko ulikt. En bank kan se din økonomi som lavere risiko og gi lavere rente, mens en annen vurderer lik økonomi høyere og tilbyr høyere rente.
Derfor finnes ingen “fast laveste rente”. Den eneste måten å finne det beste tilbudet på, er å søke hos flere långivere og sammenligne.
Det kan imidlertid være tidkrevende å søke enkeltvis hos en rekke ulike banker. For å spare tid kan du bruke en låneformidler, som isteden videresender søknaden din til flere banker samtidig. Eksempler på etablerte låneformidlere i Norge er Lendo, Axo Finans og Uno Finans.
Bransjen for låneformidling er strengt regulert av Finanstilsynet, og tjenesten er gratis og uforpliktende for deg som forbruker. Lånet blir heller ikke dyrere av å søke via en formidler – du får samme rente som om du søkte direkte hos banken.
Vil du se hvilke renter som tilbys i markedet? Sjekk Forbrukerrådet sin oversikt, hvor du finner en uavhengig oversikt over veiledende rentesatser fra norske banker.
Dersom dere er to personer med inntekt som søker sammen, reduseres risikoen for banken betraktelig. Det kan gi deg lavere rente og øke sjansen for at søknaden innvilges.
To låntakere gir banken trygghet for at lånet blir betalt – hvis én misligholder, kan banken kreve betaling fra den andre.
Dette er spesielt aktuelt for samboere eller ektefeller som skal finansiere felles formål, som oppussing, møbler eller bil.
Kredittkort regnes som gjeld, selv når saldoen står på null. Årsaken er at kredittrammen inngår i beregning av total gjeld i bankens risikovurdering.
Har du flere kredittkort, bør du derfor:
Dette gir deg lavere oppført gjeldsbelastning og bedre sjanse for lavere rente.
Refinansiering betyr å samle eksisterende lån og kredittkortgjeld i ett nytt lån med lavere rente. Dette gir deg bedre oversikt, færre gebyrer og ofte lavere månedlige kostnader.
Hvis formålet med forbrukslånet er å samle eksisterende gjeld bør du alltid oppgi at lånet skal brukes til refinansiering i søknaden din. Da ser banken at du ikke øker totalgjelden, men erstatter dyr gjeld med et rimeligere lån – og det øker sjansen for bedre rentevilkår.
I praksis betaler den nye banken ned de gamle lånene direkte for deg, slik at du står igjen med ett lån og én faktura. Med bedre lånevilkår og en mer oversiktlig økonomi kan dette gjøre det enklere å betjene gjelden fra måned til måned, som igjen kan bidra til bedre kredittscore over tid.
Jo lengre løpetid du velger, desto dyrere blir lånet totalt. Selv små forskjeller i nedbetalingstid kan bety mange tusenlapper ekstra i renter.
Velg derfor en løpetid som er så kort som du realistisk klarer ut fra budsjettet ditt.
Har du flere lån, bør du dessuten prioritere å betale ned den dyreste gjelden først, som kredittkort og forbrukslån, før du nedbetaler rimeligere lån som boliglån. Har du for eksempel 2 000 kroner ekstra hver måned, bruk dem til å betale ekstra på det dyreste lånet ditt – det gir direkte rentegevinst.
Dersom du eier bolig, kan du vurdere å ta opp et lån med sikkerhet i boligen i stedet for et usikret forbrukslån.
Når banken har pant i boligen, reduseres risikoen – og du får tilgang til boliglånsrente i stedet for forbrukslånsrente.
Dette forutsetter at du har ledig pant, altså at boligen ikke allerede er belånt opp mot maksimal grense. Så lenge du holder deg innenfor 90 % belåningsgrad, kan dette være et langt billigere alternativ enn å ta opp nytt usikret lån.
Når du besøker bankenes nettsider, ser du gjerne at renten oppgis som et intervall – for eksempel fra 7 % til over 20 %. Det betyr ikke at du kan velge renten selv, men at banken fastsetter den individuelt, basert på en vurdering av risikoen ved å låne ut til akkurat deg.
Ettersom forbrukslån gis uten sikkerhet i eiendeler, vurderes risikoen utelukkende ut fra din personlige økonomi. Du får derfor først vite hvilken rente du får, etter at banken har behandlet søknaden din.
Generelt gjelder at jo bedre økonomi du har, desto lavere rente får du. Likevel kan det være store forskjeller mellom banker, fordi de vekter risikofaktorene ulikt. Det kan altså være stor forskjell på det dårligste og beste tilbudet du mottar når du søker hos ulike banker.
De vanligste faktorene bankene vurderer er:
Når du sammenligner lån, er det effektiv rente du må se på – ikke den nominelle renten alene. Effektiv rente viser den totale kostnaden på lånet, inkludert både renter og gebyrer som etableringsgebyr og termingebyr.
To lån kan ha samme nominelle rente, men likevel ulik effektiv rente hvis gebyrene er forskjellige. Derfor gir effektiv rente et mer realistisk bilde av hva lånet faktisk koster deg per år.
For at sammenligningen skal være riktig, må du bruke samme lånebeløp og nedbetalingstid på alle tilbud, slik at sammenligningsgrunnlaget blir riktig.
Lengre løpetid og lånebeløp gir lavere effektiv rente, fordi gebyrene utgjør mindre relativt sett – men totalkostnaden blir samtidig høyere.
De fleste banker tilbyr forbrukslån fra 5 000 til 600 000 kroner, avhengig av inntekt og betalingsevne. Etter Utlånsforskriften kan samlet gjeld normalt ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Husk at et høyere lånebeløp også øker lånets totalkostnad, så lån aldri mer enn du faktisk trenger.
Maksimal nedbetalingstid for vanlige forbrukslån er 5 år. Ved refinansiering kan løpetiden forlenges til inntil 15 år, dersom lånet brukes til å innfri annen gjeld.
Noe av det viktigste du kan gjøre for å få lavere rente på forbrukslån er å sammenligne flere banker. En låneformidler kan gjøre denne jobben enklere. Du øker sjansen for lavere lånekostnader ved å søke med medsøker, redusere kredittkortrammer og velge kortere løpetid.
Det er ofte vanskelig å forhandle renten på eksisterende forbrukslån, men enklere hvis du kan vise til lavere rentetilbud fra andre banker. Om din bank ikke matcher tilbudet du har fått, kan du bytte.
Med refinansiering blir du ikke automatisk kvitt gjelden, men du får lavere rente og bedre oversikt, som gjør det enklere å kvitte seg med gjelden på sikt.
Start med å skaffe oversikt over hvor mye du skylder og hvem du skylder penger til. Deretter kan du søke om refinansiering hos flere banker – enten direkte eller via en låneformidler – og velge det beste tilbudet.
Dersom du eier bolig og har ledig pant, kan du vurdere å bake inn forbruksgjelden i boliglånet. Da får du som regel betydelig lavere rente, siden lånet får sikkerhet i boligen.
Basert på det vi ser av veiledende rentesatser synes gjennomsnittsrenten på forbrukslån i Norge å ligge på 12–15 %. Det som er lavere enn dette må kunne betegnes som god rente. Samtidig kommer det an på kredittverdigheten til låntakeren. En rente på for eksempel 9 % kan være rimelig for noen, men dyrt for andre.
Forbrukslån gis uten sikkerhet i eiendeler, noe som innebærer høyere risiko for banken. Derfor settes renten høyere enn på lån med pant, som for eksempel boliglån eller billån.
Hvorvidt du får et forbrukslån med lav rente, avhenger av din personlige økonomi. Likevel finnes det flere grep som kan øke sannsynligheten for å få lavest mulig rente og lånekostnader – uavhengig av utgangspunktet ditt.
Dette inkluderer:
Eier du bolig med ledig pant, kan det også lønne seg å vurdere et lån med sikkerhet – da får du som regel lavere rente enn ved et vanlig forbrukslån. I praksis øker du da boliglånet ditt fremfor å låne uten sikkerhet.
Ved å skaffe deg oversikt over økonomien og gjøre et grundig forarbeid, står du bedre rustet til å finne lånet som gir lavest mulig rente for deg.