Det finnes i dag mange långivere som tilbyr lån uten sikkerhet i ulike varianter. Slike lån kan fremstå som forbrukslån, refinansiering eller fleksible kreditter, men fellesnevneren er at du ikke trenger å stille pant i bolig, bil eller andre eiendeler for å få lånet.
Selv om produktene kan virke like, er det store forskjeller i vilkår, renter og kostnader fra långiver til långiver. I denne guiden forklarer vi hva et lån uten sikkerhet er, hvordan bankene vurderer deg som låntaker, hvilke betingelser du kan forvente – og hvordan du kan innrette deg for å få de beste vilkårene.
Et lån uten sikkerhet er et lån der du ikke stiller noen eiendeler som pant for lånet. Dette betyr at banken ikke har noe de kan ta beslag i dersom du ikke klarer å betale. I stedet vurderes du ut fra en kredittsjekk, som avgjør om du får lån, hvor mye du kan låne og hvilken rente du får tilbud om.
Denne låneformen gir deg en betydelig frihet, fordi pengene ikke er øremerket et bestemt formål. Du står fritt til å bruke dem slik du selv ønsker – til oppussing, ferie, refinansiering eller andre private behov.
Friheten har imidlertid en kostnad. Siden banken ikke har sikkerhet i eiendeler, bærer den en høyere risiko for tap. Denne risikoen kompenseres gjennom en høyere rente enn lån med pant, som for eksempel boliglån eller billån.
I kategorien lån uten sikkerhet finner vi flere typer kreditter – blant annet kredittkortgjeld, handlekontoer og studielån. I denne artikkelen fokuserer vi på usikrede banklån med nedbetalingsplan, ofte omtalt som forbrukslån.
Vilkårene for lån uten sikkerhet varierer betydelig fra person til person. Det finnes ingen standardpris, fordi alt avgjøres etter en individuell vurdering. Banken vurderer kundens betjeningsevne, og ut fra dette fastsetter de lånets vilkår.
De tre viktigste komponentene du bør kjenne til er rentenivå, lånebeløp og nedbetalingstid.
Renten på lån uten sikkerhet ligger vanligvis mellom 7 % og 30 %, avhengig av økonomien din og hvilken bank du søker hos. Forskjellen mellom laveste og høyeste rente kan utgjøre store beløp over tid.
Jo bedre økonomi du kan vise til, desto lavere rente vil banken normalt tilby.
De viktigste faktorene som påvirker renten er:
Selv små forskjeller i hvordan bankene vektlegger disse faktorene kan gi store utslag. Derfor får du ikke vite hvilken rente du faktisk får før du har søkt og blitt kredittvurdert.
I motsetning til boliglån og billån er renten på usikrede lån alltid individuell. Det betyr at det har begrenset verdi å kun se på veiledende renter. Du må faktisk søke for å se hvor du havner.
De fleste banker tilbyr lån uten sikkerhet på mellom 10 000 og 500 000 kroner, mens enkelte strekker seg til 600 000 kroner.
Det finnes ingen lovfestet beløpsgrense for lån uten sikkerhet. Utlånsforskriften sier imidlertid at den totale gjelden din ikke bør overstige fem ganger brutto årsinntekt. Dette setter i praksis grenser for hvor mye du kan låne, særlig dersom du allerede har boliglån, studielån eller kredittkortgjeld.
Ifølge Utlånsforskriften, som bankene er pålagt å følge, skal et lån uten sikkerhet normalt ha en maksimal nedbetalingstid på 5 år. Dette er hovedregelen for nye forbrukslån.
Dersom lånet derimot brukes til refinansiering av eksisterende gjeld, kan nedbetalingstiden settes til inntil 15 år. Dette gjør det lettere å rydde opp i gammel gjeld, ved å samle alt i ett lån med lavere rente.
Dersom du får problemer med å følge betalingsplanen, kan banken ofte være villig til å justere løpetiden etter en dialog – men det betyr ikke at det lønner seg. Jo lenger løpetid, desto høyere blir de totale rentekostnadene.
Et godt råd er derfor å velge kortest mulig nedbetalingstid, selv om det gir høyere månedlige avdrag. Har du rom i økonomien til å betale litt ekstra, bør du dessuten prioritere å nedbetale lån uten sikkerhet først – før boliglån, billån eller studielån, som har lavere rente.
For å få innvilget et lån uten sikkerhet må du som regel oppfylle følgende krav:
Jo sterkere økonomi og mer stabil inntekt du har, desto bedre betingelser vil du normalt få.
Før du søker, bør du vurdere nøye om du faktisk har behov for lånet og evne til å betjene det.
Å sette opp et budsjett gir deg oversikt over hvor mye du kan betale i avdrag per måned. To gode verktøy her er SIFOs referansebudsjett og kontoutskrifter fra de siste månedene.
Dette hjelper deg å se om lånet vil passe inn i økonomien din uten at det går ut over nødvendige utgifter. Et forbrukslån bør kun tas opp dersom formålet er viktig og du har realistisk evne til å betjene det.
Et lån uten sikkerhet kan brukes til mange formål. Likevel er ikke alle like fornuftige. Nedenfor ser vi på noen vanlige bruksområder og hva du bør tenke på før du tar beslutningen.
Oppussing eller utbedring av egen bolig regnes ofte som en fornuftig investering, ettersom pengene brukes på noe som potensielt kan øke verdien av eiendommen.
Ofte kan man få egne oppussingslån med pant i boligen, men dersom du nylig har kjøpt og boligen allerede er fullt belånt, kan et lån uten sikkerhet være eneste løsning.
Dette er likevel en dyr måte å pusse opp på, fordi renten er relativt høy. Du bør ikke ta det for gitt at du får tilbake pengene når du selger.
En ferie kan føles nødvendig og tiltrengt, men bør i utgangspunktet spares til.
Hvis du ikke har rukket å legge av penger, kan du finansiere reisen med et lån uten sikkerhet – men vær ærlig med deg selv om det er verdt kostnaden. Kan turen utsettes, eller finnes det rimeligere alternativer?
Dersom du likevel velger å låne, bør du i hvert fall ha en klar nedbetalingsplan.
Kjøp av forbruksvarer som TV, mobil, møbler og klær bør som hovedregel utsettes til du har spart opp pengene.
Å bruke forbrukslån på slike formål betyr i praksis at du lever over evne. Spør deg selv om du faktisk trenger varen nå – eller om den kan vente.
Ja, noen ganger må man erstatte nødvendige ting som hvitevarer, men da kan det lønne seg å kjøpe brukt eller rimeligere alternativer fremfor å ta opp et lån.
For mange er bilen en nødvendighet i hverdagen. Hvis du kjøper en rimelig bruktbil, kan det i enkelte tilfeller faktisk lønne seg å ta forbrukslån i stedet for billån.
Grunnen er at banken ved billån krever pant i bilen og stiller krav om kaskoforsikring, som ofte er dyr. Velger du i stedet et forbrukslån, holder det med ansvarsforsikring, som er langt rimeligere. Dette kan spesielt lønne seg for yngre bilførere uten opparbeidet bonus hos forsikringsselskapene, der kasko ofte koster mye.
Ta alltid frem kalkulatoren og regn på hva som faktisk blir billigst totalt.
Refinansiering er kanskje det mest fornuftige formålet med lån uten sikkerhet.
Ved å samle flere små lån eller kredittkortgjeld i ett nytt lån med lavere rente, kan du redusere både de månedlige kostnadene og antall fakturaer. Bankene vurderer ofte slike søknader mer positivt, fordi du ikke øker totalgjelden – du bare bytter ut dyr gjeld med rimeligere.
Har du sikkerhet i bolig, kan du vurdere å bake gjelden inn i boliglånet – da får du enda lavere rente.
Av og til oppstår uforutsette hendelser som koster mer enn du klarer å dekke umiddelbart – for eksempel regninger fra verksted, tannlege eller rørlegger.
Dersom du ikke har oppsparte midler, kan et forbrukslån være bedre enn å la saken gå til inkasso og risikere betalingsanmerkning.
Prøv likevel først å avtale rentefri nedbetaling direkte med kreditor, eller utnytt kredittkortets rentefrie periode dersom du vet du kan betale innen fristen.
For mange står valget mellom å ta opp et lån uten sikkerhet eller bruke kredittkort.
Kredittkort har som regel høyere rente, men kan være lønnsomt dersom du betaler hele beløpet innen den rentefrie perioden – normalt 30–60 dager.
For større beløp eller lengre nedbetalingstid lønner det seg nesten alltid å velge lån uten sikkerhet.
Har du allerede opparbeidet kredittkortgjeld du ikke klarer å betale raskt, bør du vurdere refinansiering for å samle alt i ett billigere lån.
Som vi har sett, varierer renten og vilkårene kraftig fra bank til bank. Selv om alle vurderer de samme faktorene, vektlegger de dem ulikt. Derfor bør du alltid sende søknad til flere aktører før du bestemmer deg. Forskjellen mellom det dyreste og billigste tilbudet kan utgjøre flere tusen kroner i året.
En enkel måte å sammenligne flere tilbud på er å bruke en låneformidler – også kalt låneagent eller finansagent. Da slipper du bruke mye tid på å sende søknader enkeltvis til bankene.
Tjenester som Lendo, Axo Finans og Uno Finans sender søknaden din videre til flere banker (ofte mellom 15 og 25 samarbeidspartnere). Du fyller bare ut én søknad og mottar deretter flere lånetilbud.
Dette fungerer som en anbudstjeneste, der bankene konkurrerer om å tilby deg det beste lånet. Bruken av låneformidler påvirker ikke renten negativt – bankene vurderer deg på lik linje som om du søkte direkte. Tjenestene er gratis og uforpliktende, og virksomhetene er regulert av Finanstilsynet.
Vil du sammenligne bankenes veiledende renter, kan du bruke Forbrukerrådets uavhengige renteoversikt. Disse viser imidlertid gjennomsnittstall fra tidligere lån, og banken med lavest veiledende rente vil ikke nødvendigvis være billigst for deg.
Selv om faktorer som inntekt og gjeld ikke endres over natten, finnes det grep som kan gi deg lavere lånekostnader:
Bankene som tilbyr lån uten sikkerhet har ofte en øvre grense på 500 000 – 600 000 kroner. Hvor mye du får låne beror imidlertid på en kredittvurdering av deg, der långiver ser på hvilken betjeningsevne du har. Du kan uansett ikke låne mer totalt enn 5 ganger din brutto årsinntekt.
Det er umulig å peke ut én bestemt bank som alltid er best. Renten fastsettes individuelt basert på inntekt, gjeld, alder og betalingshistorikk. For å finne det beste alternativet bør du søke hos flere banker, eller bruke en låneformidler som innhenter tilbud fra mange långivere samtidig. Da kan du sammenligne reelle renter – ikke bare veiledende satser – og velge det billigste.
Det kommer helt an på formålet og din økonomiske situasjon. For noen kan et lån uten sikkerhet være en fornuftig løsning – for eksempel ved refinansiering av dyr gjeld eller for å dekke uforutsette utgifter. Men slike lån har høy rente og bør brukes med varsomhet. Et godt råd er å vurdere nøye om lånet virkelig er nødvendig, og å sørge for at du har en klar plan for tilbakebetaling før du signerer.
Nei – norske banker er lovpålagt å gjennomføre kredittsjekk før de innvilger lån. Dette er for å beskytte både deg som kunde og banken mot unødvendig risiko. Dersom du finner aktører som hevder å tilby lån uten kredittsjekk, bør du være svært skeptisk – dette er som regel useriøse tilbydere.
Nei, det er ikke mulig å låne penger uten sikkerhet med betalingsanmerkning. Har du en aktiv betalingsanmerkning, vil bankene avslå søknaden din. Når du har gjort opp kravet, slettes anmerkningen fra kredittregisteret, og du kan da søke på nytt.
Dersom du kan stille sikkerhet i bolig, finnes det enkelte spesialistbanker – som Bank2 og BlueStep – som tilbyr refinansiering selv om du har betalingsanmerkninger.
Et lån uten sikkerhet gir deg friheten til å disponere pengene som du selv ønsker, uten å måtte stille pant i bolig eller andre eiendeler. Samtidig må du være klar over at denne friheten koster: renten er høyere enn på et sikret lån fordi banken tar en større risiko.
For mange kan et slikt lån være nyttig, spesielt når det brukes til refinansiering av dyr gjeld eller uforutsette utgifter man ikke får dekket på annet vis. Da kan det faktisk være en fornuftig løsning for å få kontroll på økonomien.
Men forbrukslån bør aldri brukes til kortsiktig forbruk eller impulskjøp – det er da gjeldsproblemene starter.
Det viktigste du kan gjøre før du låner, er å sammenligne flere tilbud og sørge for at du har rom i økonomien til å betjene lånet. Velg kort nedbetalingstid der det er mulig, og unngå å låne mer enn du faktisk trenger.
Brukt med omtanke kan lån uten sikkerhet være et nyttig verktøy. Brukt feil kan det bli en unødvendig belastning. Ta deg derfor tid til å sette deg inn i vilkårene, og gjør et bevisst valg før du signerer.